STORTINGSVALGET 2013

Fagforbundet og LO må presse de rød-grønne partiene til å videreføre det rød-grønne samarbeidet og fortsette politikken fra 2005 om en ny politisk kurs.

Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av det rødgrønne alternativet, så vel som for valgseieren både i 2005 og i 2009. Den rødgrønne alliansen vant fordi den lovte et brudd med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester, varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen næringslivet.

Både stortingsvalget i 2005, samt erfaringene fra de siste kommunevalgene i Trond­heim og årets valg i Fredrikstad viser klart at det er når budskapet radikaliseres og valgkampen polariseres slik at velgerne får klare alternativer å velge mellom, at de rødgrønne oppnår best resultat. Valgseirene har kommet når fagbevegelsen har hatt størst innflytelse på valgkampens innhold. Dette bekrefter nok en gang at det å legge seg politisk til høyre for «å vinne sentrumsvelgerne» bygger på en helt misforstått politikkforståelse. Det viser også at den flørtingen som enkelte i den rødgrønne leiren nå driver med overfor KrF, representerer et alvorlig brudd med sjelen i det rødgrønne prosjektet.

Følgende krav blir avgjørende for å kunne vinne nytt rødgrønt flertall i 2013:
* Det må tas radikale grep for å gjenerobre demokratisk kontroll over sykehusene, helsepolitikken (inkludert samhandlingsreformen) samt trygde- og arbeidsmarkeds­etaten NAV. Markedsorientering, bestiller-/utfører-modeller og løsninger basert på økonomiske incentiver kan aldri løse problemene på disse sektorene.

* Det må legges opp til en mer progressiv og solidarisk skattepolitikk som styrker statens og kommunenes inntekter og gjør dem i stand til å møte de voksende utfordringene velferdsstaten står overfor ? særlig innen helse og omsorgssektoren. Fordelingspolitikken må styrkes blant annet slik at økte sosialstønader sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.

* Veksten i offentlig forbruk må bli minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.

* Markedsmodeller må avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.

* Det må innføres regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.

* Det må legges opp til en systematisk politikk der velferdstjenester som er privatisert og konkurranseutsatt tas tilbake i offentlig egenregi.

* For å styrke kampen mot SOSIAL DUMPING må regjeringen derfor innføre allmenn innsynsrett for tillitsvalgte samt generelt solidaransvar. .

* Vi krever at de rød-grønne partiene stopper anbudsutsettingen av kollektivtrafikken og sørger for å drive kollektivtrafikken i egenregi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s