Krisa krever ny politikk

Den økonomiske krisa viser svakhetene ved det kapitalistiske systemet. I EU er land som Hellas og Italia satt under administrasjon av økonomer. Demokratiet forvitrer. Arbeidsledigheten når rekordhøyder. Folk kastes ut av hjemmene sine og inn i fattigdom. En hel generasjon ungdom er uten arbeid og fremtidshåp. Økonomer og politikere foreskriver kutt og mere kutt i lønninger, budsjetter og pensjoner. De foreskriver også et enormt utsalg av fellesskapets eiendom for å betjene gjelden. Men denne politikken avler også motstand. Fagbevegelsen demonstrerer i hundretusentalls. Okkuper Wall Street bevegelsen sloss mot de enorme forskjellene i samfunnet, der eliten stikker av med mesteparten av kaka.

Hva må gjøres?

Vi må utvikle er ny økonomisk politikk som ikke har profitt som eneste ledestjerne. Vi kan jo stare med å innføre en ?Tobinskatt? på all aksjehandel og finanstransaksjoner, noe som vi dempe finanskapitalens makt. Vi må gjenreise demokratiet og utvikle nye former for demokrati, som ?direkte? demokrati og bedriftsdemokrati. Hvem skal eie bedriftene? Vi må begrense ?markedets? makt ved og rekommunalisere og nasjonalisere viktige bedrifter og infrastruktur. Vi kan starte med bank og finansvesenet. Vi må ta i bruk sterkere virkemidler for å sikre økonomisk utjevning og fjerne fattigdom. Vi kan starte med å legge en økt skattesats på inntekter over 1,5 mill. kr. Vi må bygge allianser mellom alle krefter som sloss mot dagens system. Den organiserte fagbevegelsen er den viktigste kollektive kraft som kan skape forandringer, men vi greier det ikke alene. Fagbevegelsen må gjenreise sin kampkraft og ta over styringen i den politiske del av arbeiderbevegelsen. Norsk fagbevegelse må i større grad solidarisere seg med fagforeningskamerater som sloss i Europa.