Sterkt møte i Øst-Jerusalem

Etnisk rensning satt i system

I Øst-Jerusalem foregår det etnisk rensing for å sikre at israelere er i stort overtall i byen for all fremtid.  Tidlig på 70-tallet ble det satt et demografisk mål: 70 % jødiske, 30 % ikke-jøder, dvs. palestinere. Palestinerne har siden da blitt utsatt for et rått og utspekulert utdrivelsesregime. Sionistiske partier og organisasjoner vil helst fjerne alle palestinere fra byen, slik at det blir en ren jødisk by.

Fjerningen av palestinere foregår på mange måter. Det folkerettsstridige anneksjonen av Øst-Jerusalem gjør at palestinerne er underlagt israelsk lov, men forskjellsbehandles på det groveste. Blant annet har palestinere som har levd hele sitt liv Øst-Jerusalem som okkupert befolkning ikke rett til statusen som fastboende og innbygger, men må de stadig dokumentere at de bor der hele tiden. Er de borte for lenge mister de «oppholdstillatelsen» og retten til å komme tilbake.

Får ikke bygge eller rehabilitere

Israel har røvet til seg 35 prosent av Øst-Jerusalem for israelske bosettinger til tross for at FNs stadig har vedtatt resolusjoner som slår fast at bosettingene er folkerettsstridige.  Mens israelske myndigheter tillater stadig nye jødiske boenheter og bosettinger, så får ikke palestinerne verken lov til å bygge nye hus, rehabilitere eller bygge på eksisterende hus.

Men det verste er at palestinerne stadig blir kastet ut av husene sine. Noen gang tar bosetterne seg til rette og regelrett kaster ut den palestinske familien som allerede bor der, eller så foregår det langvarige rettskamper med nærmest null rettsvern for palestinernes eiendomsrett når en jødisk familie påstår at de har eid huset fra gammelt av. Hus blir også revet av forskjellige grunner. Det kan være nok at et familiemedlem blir anklaget for en forbrytelse, f eks steinkasting mot militæret, eller en helt nødvendig rehabilitering som ikke har blitt godkjent.

Grassroots Al-Quds

Grassroots Al-Quds er en av Fagforbundets samarbeidspartnere i Palestina. De arrangerer politiske guidet turer i Jerusalem som viser hvordan den etniske rensingen foregår, og de lager kart og infobøker. Men det viktigste de gjør er å prøve å hjelpe familier som blir kastet ut eller truet med utkastelse.

Fatima Salamieh i Sheikh Jarrah

Sheikh Jarrah regnes som et mikrokosmos av Palestina både når det kommer til å mobilisere palestinernes «sumod», palestinernes utholdenhet og motstandsvilje, og som dokumentasjon på hvordan 1948-flyktningene som ble fordrevet da Israel ble opprettet, nå på nytt blir fordrevet av Israel.

Vi møtte Fatima Salamieh, en standhaftig kvinne på 74 år som nå har fått endelig beskjed om at hun blir kastet ut av huset sitt etter årelange rettssaker og internasjonale kampanjer. Men uten å få vite når. Hun er enke og bor på et eneste rom. Men ikke nok med det, nabohuset er okkupert av et par ekstreme bosettere. Hun fortalte at det i tillegg ofte kommer unge bosettere og lager bråk og banker på dørene og kaster stein på huset hennes, med jevne mellomrom. Opptil 30-40 stykker bruker kvelder på å trakassere en godt voksen dame, sønnene hennes og barna deres. Fy f…. for noe krapyl.

Knesset-medlem, Itamar Ben-Gvir, okkuperer halve hagen hennes og har flyttet partikontoret sitt dit. Det har skapt internasjonale overskrifter, og var også den direkte årsaken til at palestinerne klarte å mobilisere det internasjonale samfunnet og FN for å få forsøke å få stoppet utkastelsen av palestinerne i nabolaget.

Det gjorde også inntrykk å høre at okkupantene bytter ofte på å bo i de okkuperte husene.  Det gjør det tydelig at de ikke er ute etter å få et hjem. De driver med dette kun for å lage så mye trøbbel for de lokale palestinerne for at de skal flytte ut. Og med de israelske myndighetenes hjelp og støtte.

Øyenvitner til trakasseringen

Da vi besøkte Fatima og sønnen, Ibrahim, så fikk vi se trakasseringen med egne øyne. Da vi var ferdig med besøket tok vi et par bilder i hagen, der parlamentarikeren har satt opp teltet som er hans «kontor». Da kom to av okkupantene fykende ut og begynte å kjefte sønnen i huset huden full. Han svarte på tiltale og det utviklet seg til skikkelig munnhuggeri. Vi trodde en stund at det skulle komme til slåssing. Den gamle damen kom også ut og tok igjen overfor okkupanten. Tøff dame, som ikke har tenkt å la seg presse ut uten kamp. 

Selv om de to okkupantene så at vår mann fra Grassroots Al-Quds filmet hele opptrinnet, så fortsatte munnhuggeriet. De brød seg tydeligvis ikke noe om at de ble filmet. De har nemlig erfaring med at hvis det er noe krangel her, så ringer de politiet, og de arrestere palestinerne uten hensyn til hvem som starter bråket. Sønnen og mora hadde flere eksempler på at når de ville forsvare seg, så ble de arrestert og ikke angriperne. Den gamle damen var også blitt angrepet.

Hvor langt ned kan du synke når du angriper en liten vever dame på 74 år i hennes eget hjem?