Nok en fantastisk inspirerende dag i Gaza. I dag fikk vi møte en masse flotte ungdommer gjennom General Union of Cultutal Centers. Denne organisasjonen skal bl. a fremme palestinsk kultur og historie. GUCC er en paraplyorganisasjon for de mange kultursentrene i Gaza. De er spesielt innrettet på ungdom, og har prosjekter som Fagforbundet via Norsk Folkehjelp er involvert i. Det viktigste prosjektet kaller de Youth are the future. Det skal lære opp ungdom til å bli aktive i organisasjonslivet, bla i politiske partier, få dem til stille til valg i kommunestyrer osv. Husk at et stort flertall av befolkningen på Gaza er under 30 år, derfor er det utrolig viktig å få ungdom engasjert i styre og stell. Lokalorganisasjonene hadde valgt ut til sammen 180 ungdommer til å være med i prosjektet, som skulle gi grundig opplæring i lover og regler, taleteknikk, organisering av møter og kampanjer ol. Over halvparten av disse var kvinner. Målet var å øke ungdommenes representasjon i politiske partier og andre organisasjoner, i kommunestyrer, i rådgivende organisasjoner og ikke minst i kultursentrene og deres organisasjon selv.
Ungdommen møter mange av de samme problemene som kvinnene gjør i det patriarkalske Gaza. De er nesten ikke representert i bestemmende organer på noe plan, verken i de politiske partiene eller i kommunestyrer.
Etter en kort introduksjon fikk vi sjansen til å møte noen av disse som deltok i prosjektet. Lars presenterte Fagforbundet innledningsvis, og så brøt debatten løs. Og jeg ble imponert. Disse ungdommene var taleføre og jentene var de ivrigste til å kaste seg ut i debatten. Vi diskuterte situasjonen i Gaza og Palestina, med blokaden og okkupasjon som bakgrunn. De var meget opptatt av splittelsen mellom Hamas og Fatah, og mente at den var ødeleggende for arbeidet med å få slutt på den israelske okkupasjonen. Vi diskuterte hva man skal gjøre for å få slutt på splittelsen og få Hamas og Fatah til å samarbeide. Vi diskuterte organisering av ungdommer, frivillig arbeid, arbeidsledighet og jeg fikk sjansen til å ta opp boikott av Israel, og spurte hva de mente om den strategien. Og det var ingen tvil, de var for en total boikott av Israel. De ytret også ønske om å få til et samarbeid med palestinske ungdommer på Vestbredden og med norske ungdommer. Kanskje kunne vi organisere en felles konferanse på nøytral grunn. Den siste utfordringen sender jeg vidre til Fagforbundet ungdom!
Dessverre fikk vi ikke nok tid til å ta opp alt vi og de ville diskutere. Vi kunne sikkert brukt en hel dag uten at det ville blitt kjedelig ett sekund. Disse ungdommene var meget entusiastiske og de ville noe. De ville få til endringer, politiske endringer. Så vi kan vel konkludere med at prosjektet så langt er meget vellykket, og mitt håp for fremtiden til Gaza ble styrket.
Så fikk vi besøke et av kultursentrene der de bl a lærte opp ungdom i palestinsk kultur og folklore. Vi fikk se folkedans og høre folkemusikk. Til stor jubel fra forsamlingen ble jeg hentet ut på dansegulvet. I Gaza danser ikke kvinner og menn sammen offentlig, så jeg ble altså engasjert av en mann. Heldigvis er jeg så gammel at jeg ikke lenger er så redd for å dumme meg ut, men til min store overraskelse gikk det greit.
Denne ettermiddagen fikk vi faktisk to timer fri til å ta en runde for å kjøpe noen suvenirer bl a. Middagen om kvelden ble en slags avskjedsmiddag, der representanter for alle partnerne våre var invitert. Veldig god mat og masse interessante diskusjoner rund bordet. Vi har fått mange nye venner allerede på denne turen. Og palestinerne er jo så takknemlige for at vi besøker dem, at det er nesten flaut. Men de skjønner at vi faktisk driver virkelig solidaritetsarbeid.